Ungdom i den videregående skole – skolelei eller demotivert av feilvalg og teori?

I dag, i 2012 er statistikken over hvor mange som detter ut av den videregående skole alt for høy, men hva er det som gjør dette? I følge en undersøkelse gjort av FAFO for regjeringa vises det til at så mye som 1 av 3 ikke fullfører videregående opplæring. Det som er veldig vanskelig er at det kan være så mange grunner til det. Det kan være demotivasjon fra ungdomsskolen, det kan være feilvalg av linje, dårlig kommunikasjon med lærerne og ikke god nok tilrettelegging fra skolen sin side.

Når 1 av 3, ikke fullfører utdanningen sin har dette konsekvenser for arbeidsløsheten i Norge om 20 år. Fordi når folk ikke har utdanning og derfor ikke fagbrev eller studiekompetanse, vil og mennesker som kan få en «skikkelig» jobb falle voldsomt. Dette vil igjen føre til at skatteinntektene i Norge synker og velferdsgodene forsvinner, dette fører til at de som ikke har en utdanning og ikke jobber, heller ikke vil få stønad fra den norske stat til å klare seg. Ungdommer i Norge som har gått ti år på skole er som regel veldig lei. Det er ikke mange i tiende klasse for eksempel som jubler høyt for å gå på skole. Dette ender veldig ofte opp med at noen tar seg ett friår og gjerne ett til. Fordi når de ser at de «klarer» seg uten å gå på skole, blir dem enda mer demotiverte enn de allerede var etter ungdomsskolen. Kanskje det burde være obligatorisk å gå rett fra ungdomsskolen til videregående (med visse unntak da selvsagt)? Det er nok mange som hadde klart seg helt fint med ett friår fra skole, men de som ikke klarer det får det så store konsekvenser for.

Det norske skolesystemet er bygd opp på en god måte. Der en har 10 med obligatorisk «samundervisning», etterfulgt av der en selv velger. Men det legger et utrolig ansvar på den enkelte ungdom når de tar sitt valg. Alle skoler har, eller skal i allefall ha en rådgiver, men hvor mye hjelper egentlig disse? Når vi hører om ungdommer som i løpet av ett skoleår på vgs, har prøvd 7 forskjellige linjer og om andre som dropper ut på grunn av feilvalg. Rådgiver tjenesten burde vært mer styrket i ungdomsskolene og mer brukt. Bedre rådgivere gir bedre ungdommer i videregående. Også lærerne til elevene har mye å si. Viss du får en lærer som du får god kommunikasjon med læreren får du ofte en mye start på videregående.

Men ofte er det nok ungdommene selv som må ta det på sine kappe, kanskje 15-16 åringer rett og slett ikke er modne nok? 

En styrket rådgiver tjeneste og bedre lærere, sammen med endring av holdningene til ungdommene er nok det som må til for at flere skal fullføre videregående opplæring. 

Med vennlig hilsen ett stykk lei skoleungdom