Den økonomiske situasjonen - umogleg å gjera noko med?

13.desember 2012 vart budsjettet for Askøy kommune vedteke. Eitt budsjett som ser dystert ut. Men hadde det trengt vera så dystert? Kva er det som gjere at det er så stort sprang mellom posisjonen (Høgre, FRP og KRF) og opposisjonen sine forslag? Og sist men ikkje minst, kvifor klarar nokon å finne pengar der dei andre ikkje gjer det, og omvend. 

Posisjonen seier i sitt budsjettforslag (som vart vedteke) at dei styrkar skulen med 3.700 000 kr (slik som i Rådmannens grunnlagsdokument). Men er det styrking? Det er det kuttet er mindre enn i fjor. Så i stadenfor for å sei at skulen skal kutta 8.738.000 kr seier dei at dei har styrka med 3,7 millionar i forhold til året før. Dette er då ikkje løgn, men å snu om på "settingen" til ein "positiv" ting. AP gir 5 000 000 kr i forhold til Rådmannens forslag, slik at kuttet vert på 3,738 millionar kronar i stadenfor. Sv gir att dei 8,7 millionane + at dei styker skulen med 5 000 000. Så for å oppsumera alle dei vanskelege tala

Høgre, Framstegspartiet og KRF - kutter skulen med 8,738 millionar
Arbeidarpartiet - kutter skulen med 3,738 millionar 
Sosialistisk Venstreparti - styrkar skulen med 5 millionar kronar

Investeringsbudsjettet byr på mange utfordringar. Det legges opp til ei auking frå 2012 (181,018 millionar) til 2013 (359,6 millionar kr) altså vil aukinga vera på nesten 179 millionar kronar. Kunne noko her vore kutta i? Slik som enkelte gjer i sitt budsjett, utsetjer ein betalinga av nokon av prosjekta til lengar ut i arbeidet. Altså prosjekter som ikkje er ferdigstilte i 2013. Er dette ein måte å gjera det på? 

Om ein flyttar pengar på den måten må ein ha ei løysing på kor ein skal henta dei inn att. Alle partia er samde om at Askøy kommune har dårleg råd. Kven som er skuld i det er av ulik oppfatning, posisjonen meinar det er regjeringa si feil (sånn som alt anna som er gale), medan opposisjonen meinar det er dårleg forvalting. Det viktigaste her er at alle er samde om at kommunen sårt treng all den støtte ein kan få. 

På Askøy, blant innbyggjarane har det vore opprør for betring av systemet vårt for psykisk helse, spesielt med førebyggjande arbeid. Det er i år kome ein ny helsesøsterstilling, Arbeidarpartiet gir 500 000kr til styrking av tenesta, posisjonen gir ingenting spesifikt og SV gir pengar til fem nye stillingar i 2013 (3,5 millionar). På ei øy, med ein stor andel ungdomar, som sårt treng all den hjelp dei kan få, der det einaste tilbodet til ungdom utanom idrett er Huset som arrangerer nattope ein gong i månaden, er det viktig at dei som kan sjå dei som slit, er ute i miljøet. Det er umogleg når ei helsesyster har dobbelt så mange ho skal følgja opp enn det som er anbefalt (henviser til rapport frå kommunehelsetenesta gjeve til Utval for oppvekst og leverkår 18.06.2012). 

SV krev legg og til rette i si økonomiplan for resten av perioden med ei auking på to stillingar kvart år. Dette er ikkje meint som ein propoganda for SV, men dei har sett på nokre gode løysingar. Ein av dei kanskje beste løysingane er eigedomsskatt på bedriftar. Eigedomsskatt, skatt, meir skatt. Det høyrast grusamt ut. Men kva gjer det, jo det gjer at ein kan styrka skular, bornehagar, Pleie og omsorg, kommunehelsetensta og satsa meir på ungdomstilbod. Mange vil nok seie at det berre er tull og at næringslivet vil rømme frå øya. Kvifor det? Om ein i eitt vedtak om innføring av eigedomsskatt øremerkar desse midlane til tenestene referert over, tek med i tankane at eigedomsskatt går uavkutta til kommunen og i tillegg ser det på den måten at om me tek inn "ekstra skattar" frå bedriftane syner me at me ønskjer å ha dei her, for me er avhengige av dei, gir dei på mange måter ei forutsigbarheit om at me ønskjer dei velkomen til øya vår. Kva er då så gale med det? Det er mangen bedriftar som ønskjer å bidra til lokalsamfunnet sitt, der dei ser at dei bidrar. Alt handlar om perspektivet du set det i og måten du omtalar det på. 

Når ein er samde om at ein har for knapt med pengar, kvifor kan ein då ikkje sjå på moglegheitane som ligg framfor oss. Eitt forslag som gir oss meir pengar. Pengar me kan gi att til lokalsamfunnet, eitt tiltak som gjer at fylkesmannen gir oss meir pengar fordi me utnyttar inntektspotensialet vårt. For meg er dette eitt reelt tiltak som gir meg tryggleik om at me kan driva ei berekraftig forvalting av lokalsamfunnet me er så glade i. Som gir oss moglegheitar til å sikra eitt best mogleg arbeidsmiljø og utgongspunkt for elevane, ungdomen - vår framtid. Og samstundes gi næringslivet moglegheiten til å bidra, men og at ein syner at dei er ønskja her. Då må me gripa moglegheiten. Askøy kommune er ein av dei få kommunane i Hordaland som ikkje har eigedomsskatt, men kanskje det er på tide å endra det?

Dette er berre tankar frå hovudet mitt, men eg synast ikkje det er så galne tankar? 

Takk for at du las

John-Helge!

Verdsdagen for sjølvmordsførebyggjande arbeid - På staden kvil eller framover?

I dag er verdsdagen for sjøvmordsførebyggjing. I dag er dagen for å setja fokus på dei tabuar som må brytas ned, på dei stillingane i kommunen som manglar og dei ungdomane og vaksne som møter morgonen med ei ekstra påkjenning. I dag er dagen for å setja fokus på det arbeidet som dei mange flotte menneskja kring oss gjer. Dei som sender eitt ekstra smil til alle dei som treng det, dei som gjer ein klem til ein som treng varme og til alle dei som berre må trø til å gje lattar, der det er tårer! 

I dag er dagen for å snakka ope kring psykisk helse. Båe det som handlar om ei god psykisk helse, men og spesielt om det som handlar om ei dårleg. I dag skal me sende eitt smil til alle dei menneskja der ute som slit med kvardagen. Om det handlar om ein depresjon som følger med seg sjølvskading, a-sosiale haldningar eller minska livskvalitet. Me må setja ord for og eitt øyra til alle dei som slit med eteforstyrringar. Me må diskutera korleis ein som medmenneskje og som kommune/region/stat kan hjelpa dei som slit. Korleis kan me betra systemet? Korleis kan me endra haldningane til einskild menneskje og til oss som samfunn. Kven må gå framfor. 

Den siste tida er det satt stort fokus på dette med sjølvmord og sjølvmordsførebyggjing. Spesielt her i lokalsamfunnet på Askøy. Me har stått saman for å få høgare rekkverk på brua vår. Eg synast og det er på tide at me står saman for å få betra vårt helsesystem her på Askøy. Me må betra ungdomshelsetenesta! Kva er det me må gjera? Eg meinar at det er me må gjera for å verkeleg leggja grunnsteinen for sikra askøybrua og andre bruer mot sjølvmord er å betra systemet vårt. Me må betra samordninga mellom dei forskjellige instansane, for det nytter ikkje at alle veit litt og ingen kjenner til heilheita. 

Eg meinar og at me må fremja forslag som er bevist positive for ein god psykisk helse. Tiltak tak som er førebyggjande. Som til dømes fysisk aktivitet (båe idrett, men og noko så enkelt som berre ein tur i skog og mark). Me må stå samla for å hjelpa i stadenfor å "straffa" dei som har ei ekstra utfordring i kvardagen. For i dag har me ein haldning at det vert sett ned på dei som har det hardt og syner (her til dømes med sjølvskading, "gothisk-stil" og andre utrykk som kan syne dårleg psykisk helse). Me må stå saman for dei som slit. Me må ta dei inn i eitt fellesskap som kan få dei til å kjenne seg som ein del av oss alle. 

Til slutt vil eg snakka om korleis ein kan førebyggja ved undervisning. Eg har ein visjon om at kunnskåp fører til tryggleik. Noko eg tenkjar mange deler med meg. Me må ha meir undervisning inn i skulen. Allereie i grunnskulen, kanskje til og med heilt ned i borneskulenivå. Eg meinar at born og unge ikkje skal læra om psykisk helse og sjølvmord ved at dei er vitne til sjølvmord eller menneskje som har det vondt. Dei bør verta kjend med dette i trygge omgivingar som fører til ein god helse i stadenfor. Me må få meir undervisning inn på til dømes lærarhøgskulen om psykisk hele og førebyggjande arbeid. Slik at lærarane kan tidlegare fange opp born som slit og difor har nedsett livsglede og kvalitet, før det utviklar seg så langt at dei ikkje ønskjer å leva eller at det går utover funkskjonene i kvardagane. Me må syna at folk med psykisk lidingar kan klara seg heilt fint. Sjølv klarar eg meg okei på skulen, i politikken og kvardagen generelt med diagnosen ADHD, som er ein av dei mest stigmatiserte diagnosene. Det er forventa at ein ikkje skal klara nokon ting, ein skal vera utagerande (kaste stolar kring i klasserommet til dømes). Men som det står på nettsidene om ADHD, har du møtt ein person med adhd, har du møtt ein person med adhd.

Takk for at du gadd å lesa deg gjennom dette innlegget og difor kan vera med å gjera ein forskjell fordi du mest sannsynleg er open for det! 

Helsing veldig engasjert ungdom som er lei av tabuar og fordomar kring psykisk helse!

Sikre brua no - Nok er nok!

Appellen eg halde på Askøy, "aksjon for sikring av askøybrua" torsdag, 30.08.12

For meg er det viktig som medmenneskje å støtta ei sak som denne. NOK ER NOK, det er noko alle som er her er semde om. Det at me som innbyggjarar står samla, under ei sak som denne, sender eitt signal til politikarane. Eitt signal dei nesten er nødd til å ta til følge! No er det lova tiltak for sikring av brua, av fylkesordføraren, noko eg synest er positivt! No ligg resten å kviler på fylkespolitikarane og Statens Vegvesen. Det som for meg vert viktig framover er det førebyggjande arbeidet innanfor psykisk helse. Der ligg me grunnsteinen for den verkelege sikringa. 

Me må snakka meir ope kring psykisk helse, me må bryta tabuar og fremje gode tiltak som er besvist positive for ei god psykisk helse. Det må meir undervisning inn allereie i grunnskulen, ja kanskje allereie på borneskulen. Me må styrka ungdomshelsetensta, spesielt med tanke på helsesøstere, miljøterapeuter og ungdomskontaktar. Det er tross alt desse som er i miljøa der ungdomar er, spesielt med tanke på skulen. 

I tillegg meinar eg at me må ha meir opplæring av lærarar og assistentar, slik at dei tidlegare kan sjå og hjelpa dei borna som har ei ekstra utfordring i kvardag, før det går så langt at dei miste livsgleda og livslysten. Dessutan meinar eg at koordinasjonen mellom dei ulike etatane og instansen burde verta betre, med tanke på til dømes, foreldre-skule-psykolog-fastlege-helsesøster. 

Til slutt vil eg sei at me må reklamere meir for dei tenestene som er. Som til dømes helsestasjonen for ungdom. Og på Askøy har me eitt fantastisk lågterskel psykologtilbod, der ein ikkje treng nokon form for hensyning, men berre kan møta opp og sei at eg treng hjelp. Med meir reklamering og fokus på dette kan me hjelpe unge menneskje å ta kontakt med fagpersonar tidlegare. 

Eitt hopp = eitt hopp for mykje! 

Ungdom i den videregående skole – skolelei eller demotivert av feilvalg og teori?

I dag, i 2012 er statistikken over hvor mange som detter ut av den videregående skole alt for høy, men hva er det som gjør dette? I følge en undersøkelse gjort av FAFO for regjeringa vises det til at så mye som 1 av 3 ikke fullfører videregående opplæring. Det som er veldig vanskelig er at det kan være så mange grunner til det. Det kan være demotivasjon fra ungdomsskolen, det kan være feilvalg av linje, dårlig kommunikasjon med lærerne og ikke god nok tilrettelegging fra skolen sin side.

Når 1 av 3, ikke fullfører utdanningen sin har dette konsekvenser for arbeidsløsheten i Norge om 20 år. Fordi når folk ikke har utdanning og derfor ikke fagbrev eller studiekompetanse, vil og mennesker som kan få en «skikkelig» jobb falle voldsomt. Dette vil igjen føre til at skatteinntektene i Norge synker og velferdsgodene forsvinner, dette fører til at de som ikke har en utdanning og ikke jobber, heller ikke vil få stønad fra den norske stat til å klare seg. Ungdommer i Norge som har gått ti år på skole er som regel veldig lei. Det er ikke mange i tiende klasse for eksempel som jubler høyt for å gå på skole. Dette ender veldig ofte opp med at noen tar seg ett friår og gjerne ett til. Fordi når de ser at de «klarer» seg uten å gå på skole, blir dem enda mer demotiverte enn de allerede var etter ungdomsskolen. Kanskje det burde være obligatorisk å gå rett fra ungdomsskolen til videregående (med visse unntak da selvsagt)? Det er nok mange som hadde klart seg helt fint med ett friår fra skole, men de som ikke klarer det får det så store konsekvenser for.

Det norske skolesystemet er bygd opp på en god måte. Der en har 10 med obligatorisk «samundervisning», etterfulgt av der en selv velger. Men det legger et utrolig ansvar på den enkelte ungdom når de tar sitt valg. Alle skoler har, eller skal i allefall ha en rådgiver, men hvor mye hjelper egentlig disse? Når vi hører om ungdommer som i løpet av ett skoleår på vgs, har prøvd 7 forskjellige linjer og om andre som dropper ut på grunn av feilvalg. Rådgiver tjenesten burde vært mer styrket i ungdomsskolene og mer brukt. Bedre rådgivere gir bedre ungdommer i videregående. Også lærerne til elevene har mye å si. Viss du får en lærer som du får god kommunikasjon med læreren får du ofte en mye start på videregående.

Men ofte er det nok ungdommene selv som må ta det på sine kappe, kanskje 15-16 åringer rett og slett ikke er modne nok? 

En styrket rådgiver tjeneste og bedre lærere, sammen med endring av holdningene til ungdommene er nok det som må til for at flere skal fullføre videregående opplæring. 

Med vennlig hilsen ett stykk lei skoleungdom

Selvmordssikring av Askøybrua - menneskelivets verdi

Nå er det nok! Nå er det gått for langt. De siste årene har jeg merket noe, noe utrolig kjipt noe. Brua som går mellom fastlandet og øya jeg bor på, blir brukt til noe helt annet enn hva den var planlagt til. Mange (unge) bruker brua til å prøve å ta sitt eget liv. Noen greier det, noen blir stoppet i tide, mens for mange er det egentlig ett skrik om hjelp. Askøy kommune har vedtatt at de vil utrede nærmere kameraovervåking av brua. Kameraene vil fungere på den måten at det går en infrarød stråle fra kameraene som er plassert på utsiden av rekkverket. Strålene vil reagere når noe/noen står på utsiden av broen (klar til å hoppe). Kommunen er så stolt og flinke for de har funnet den perfekte løsning, men er det, det? 

Fordi i min oppfattelse og erfaring med mennesker som velger å ville ende sitt liv med å hoppe fra ei bro, handler det ofte om impulsive tanker om å ikke ville leve mer. Det er ikke noe som er planlagt over lang tid, om du planlegger selvmord er det som regel med alkohol-piller, henging eller kutting. Derfor tenker jeg at å bygge ett høyere rekkverk er eneste løsningen på problemet. Kameraene vil bare ha den effekten av om noen velger å hoppe, vil politiet kunne finne dem igjen, fordi de vet nøyaktig hvor de har hoppet fra. Men det vil ikke ha noen direkte preventiv effekt. Jeg tenker at om disse menneskene, som har det så vondt, virkelig på ta ett valg. Hvis de blir møtt med et gjerde som er to-to og en halv meter høyt, må de igjen ta et valg. Et reelt valg. Skal jeg leve eller død? 

I to år nå, har jeg sammen med Askøy AUF sett etter løsninger og jobbet for det. Vi hadde ett samarbeid med tidligere ordfører i Askøy kommune, Knut Hanselmann. Sammen skulle vi bygge opp rekkverket, som i dag er så lavt at du nesten blåser over det. Men etter at det var kommunevalg har samarbeidet nå gått litt bort. Sammen med Askøy SU skal vi ha en underskriftsaksjon. 

Må til slutt si at det er veldig bra at Venstre også nå ser problematikken med dette og har tatt det opp i kommunestyret. Håper at dette er noe vi kan ha bred enighet om i politikken og samarbeide om! 

Med vennlig hilsen

John Helge Myntevik, Leder Askøy AUF

Likestilling - ulike mennesker, like mye verdt

For meg er det helt grunnleggende at alle mennesker er av samme verdi og mening. Det er ikke noen som kan komme å fortelle at andre mennesker ikke betyr noe. Hvorfor er det da mobbing i samfunnet? Hvorfor tillater vi som samfunn at andre blir sett ned på? Når noe er ukjent og fremmed, begynner folk ofte å mobbe og nedverdige dem i stedefor å bli kjent med det nye. Det at noen har et handicap eller anderledes, gir på en måte en eller annen måte folk rett til å ødelegge for de. 

Men hva er det som gjør at folk mobber og ser ned på andre? I dagens samfunn i Norge er med en god blanding av farger og nyanser. Vi er fra forskjellige kulturer, har forskjellige seksuelle orienteringer og er av forskjellige kjønn! I min verden er det ikke noe som heter normal-unormal, det er begrep som tilhører fortiden. Vi ser på oss selv som tolerante, men hvorfor er det da sånn at når en del mennesker ser noen med utenlandsk opprinnelse tenker de at det er terrorister eller folk som skal snylte på skatten? Hvis vi driver å forhåndsdømmer folk på den måten, om det er forventningene våre til disse menneskene ender og blir de sånn. Det er ikke noe grunnleggende som gjør at mennesker fra Afrika, Midt-Østen eller Asia er tyver, voldtektsmenn eller skatte-snyltere. 

Vi er ikke født "onde" eller "gode", det er valg som vi som mennesker tar. Vi velger selv våre handlinger, om vi heter Ali, Friedrich eller Hans. Om noen er fysisk eller psykisk utviklingshemmede er ikke det noe som gjør de mindre verdt eller annderledes, det er noe som gjør de spesielle og unike. Mennesker som er utviklingshemmet på den ene eller den andre måten, er en inspirasjon for alle oss andre. Det er mennesker som har ett tøffere utgangspunkt enn oss selv, men som hver dag står opp og gjør det beste ut av livet. Det er ikke alle som kan snakke, høre eller se, men ved hjelp av kroppsspråk vises det ofte enn sann og genuin glede over livet. Mennesker med en annen form for handicap, som for eksempel at de er lam og må sitte i rullestol, viser med stort pågangsmot og livsglede at hvert sekund av livet bør nytes for du vet aldri hva som skjer i neste kapittel. Så i stedefor å se ned på disse menneskene, som har ett så tøft utgangspunkt, men kanskje en så stor livsglede, burde vi alle se opp til dem og beundre dem for hva de er!


En annen gruppe som ofte er veldig utsatt for utestenging og mobbing er mennesker som er for eksempel homofile, lesbiske, bifile, transseksuelle. Hvorfor det?! For meg er det viktigste å elske og å bli elsket. Hvordan- og hvorfor skal det på noen som helst måte være annerledes for disse menneskene? Det å elske noen er det mest gode tingen som kan skje både den som elsker og den som blir elsket. Hvordan kan man sitte på sin høye hest og kommentere og fortelle at noen som elsker, elsker feil. "Alle er Guds barn" er jeg opplært til. Ikke det at jeg er kristen, men jeg synes det er helt fantastisk at noen kan si det, men så komme med masse unntak. Som homofile, mennesker med utenlandsk opprinnelse. Ingen kan komme å fortelle at noen elsker feil. Å elske er den mest ekte og genuine følelsen ett menneske kan ha og da bør den som elsker få være i fred!!!


Likestilling mellom kjønnene er kommet langt, men det er fortsatt en lang vei igjen. I offentlig sektor tjener kvinner 80% av det menn gjør. I mange styrer er det fortsatt en majoritet av menn. Vi må få likestilt kjønnene fullstendig. Vi må gi muligheten til at mor og far skal kunne dele fødselspermisjonen 50-50, uten at staten skal fortelle hvem som skal være hjemme når. Kvinner og menn må ha akkurat de samme mulighetene og rettighetene. Men vi er også kommet langt. Vi har kvinner og menn i høye stillinger. Vi har kvinner som både har en karriere og barn, noe full barnehagedekning har ført til at er veldig mulig.


Til slutt vil jeg bare oppfordre alle til at neste gang du tenker negativt om noen du ikke kjenner, sitt deg selv i deres posisjon. Forestill deg hvordan det er å komme til ett helt nytt land og en ny kultur, hvordan det er å føle seg annerledes fordi man sitter i rullestol eller fordi man elsker "feil". Tenk over konsekvensene av dine tanker og utrykk!


Hilsen en engasjert pådriver!

Studiekompetanse og fagbrev - to veier med lik verdi

Videregående utdanning er noe mange av oss går gjennom, som en selvfølge. Veldig mange velger å gå tre år på studiespesialisering, noe som gir studiekompetanse for universitet og høgskole. Det er veldig bra og vi trenger akademikere. Når du går studiespesialisering er du sikret dine tre år på videregående, for så å få studiekompetansen. Hvorfor har man ikke i dag, de samme rettighetene for de som velger den andre veien å gå? De som går to år på yrkesfag, for så å skulle ta læretid. De har rett på- og får sine to år på skolebenken, men for at de skal få fullført sin vidergående utdanning, for å få sin "studiekompetanse" må de ha to år i lære i tilegg. Hvorfor har de ikke rett på de to siste årene? 

De to siste årene i lære for elevene på yrkesfag, er det samme som tredjeåret for studiespesialiserende. Det er det siste året, som er delt opp i to. Når jeg valgte å ta min utdannelse på studiespes. sikret jeg meg en utdanning fordi alt er lagt tilrette for det med både rettigheter og lovbestemmelser. Hvorfor kan man ikke da, på samme måte, lovfeste retten til lærlingeplass?! Læreplass, yrkesfaglige elver er på mange måter de som får verden til å gå rundt. Hva hadde vel politikere og akademikere ment og bestemt om barnehager om ikke vi hadde hatt barne- og ungdomsarbeidere? Hva skulle en bygningsingeniør gjort om ingen snekkere, kunne bygd konstruksjonene de tegner? Det er de som gjør en virkelig god jobb i samfunnet. Alle de jobbene som tidligere ble sett på som "arbeiderklassen". 

Hva skulle vi gjort hver gang TVen eller datamaskinen ryker, om ikke vi hadde hatt elektrikere. 

Jeg sammen med AUF krever lovfestet retten til læreplass. Det må likestilles som almennutdanning. -Stem rød-grønt i 2013 om du også er enig i dette!

Med vennelig hilsen

engasjert ungdom :-)