Fridom

Fridomen din og min

For meg er fridom å vera trygg. For meg er fridom å kunne vera meg. For meg er fridom det som gjer at eg kan ha ambisjonar, og nå dei! 

Det å diskutera fridom er vanskeleg, fordi ein kvar person har si eiga definisjon og oppleving av omgrepet. Det er noko av våre mest grunnleggjande verdiar. Det som er fridom for meg, kan vera det stikk motsette for naboen min. 

Ein ting som er fridom for meg, er å kunne ferdast trygt i til dømes Bergen sentrum, utan å vera redd for å verta utsett for blind vald, tjuveri ol. Ei av dei tinga som kan gjera dette er meir synleg Politi og vektere, samt meir lys i gatar og smug. Men ein annan ting som kan ha ei preventiv effekt for at det skal skje meg noko, medan eg er ute å går, er overvakingskamera. Det å vite at det som skjer vert filma, gjer meg tryggare. Det gjer meg tryggare fordi då veit eg at det er færre som vil synast det er ein smart idè å gjera noko, fordi sjangsa for å verta straffa er mykje større. 

Ein annan ting som er fridom for meg, er det å vita at uansett kva for ei helsemessig stand eg kjem  i, har me ei velfungerande god velferdsordning i dette landet som gjer at om eg treng sjukehusopphald grunna lungebetennelse, har knukket ryggjen eller må operera ut ein svulst av tømes hjernen, er eg sikra desse tinga, uavhengig av lommeboka mi, fordi me har eitt godt offentleg velferdssystem. Om eg treng rehabilitering på ein sjukeheim, får eg det og. Eg treng ikkje uroa meg for kva som skjer med meg, i forhald til økonomien, fordi eg vil få desse tinga.

Noko som og er veldig viktig for at eg skal kjenna meg trygg, er at om eg nokon sinne vert så sjuk at eg ikkje kan arbeida, har me velferdsordningar som gjer at eg fortsett kan ha ei god livskvalitet sjølv om eg ikkje lengar kan gjera ein jobb. Det finns mange forskjellige stønader og trygdar som gjer at eg har ei forutsigbarheit om at eg kan ha ei god livskvalitet resten av livet mitt. 

For alt i alt er fridom for meg tryggleik. 

Stem på SV den 9.september for å sikra deg og dine tryggleik i vidare framtid. 

John-Helge Myntevik

Ungdom + politikk = sant - kanskje?

I mange år har det vore viktig å fremja ungdomsengasjement. Men aldri har det vel vore så viktig, og så mykje snakka om som etter 22.7.11. Den dagen endra mykje seg for mange, det gjeld og unge som valde å engasjera seg i etterkant. Overalt, heile tida, alltid høyrar me vaksne som snakkar om kor viktig det er få unge til å engasjera seg, då spesielt kanskje i politikken. Men kva skjer eigentleg når unge engasjerer seg?!

I veldig mange tilfellar vert ungdomsengasjement teke i mot med opne armar og store smil, men det gjelder ikkje alltid og overalt. Når ungdomar er ute å snakkar og fremjar gode forslag, er det slik at alle "berre må" fortelja kor bra det er med sunn god ungdom, kor flinke dei er og kor mykje dei betyr for til dømes det norske demokratiet. Men for meg, verkar det som om det inntil ungdomen si røyst plutseleg får noko å seie, meir enn berre ord i avisa. Når ungdom kjem på den arenaen at deira meiningar og forslag faktisk skal takast på alvor, så verkar det som om mange ikkje lengar ønskjer å ha ungdomen der.

Det kan vera innad i ein organisasjon, det kan vera på Stortinget eller i fotballklubben. Når ungdomen plutseleg har ei stemme, som er teljande, då verkar det som om dei skal teiast i heil eller i hvertfall ikkje ha eigne meiningar og eiga ståstad. Det er fint at dei meinar noko, men "dei vaksne veit alltid best". Dei har jo tross alt vore med sidan Napoleon herska over Frankrike og kjenner alle rutiner, prosedyrar og veit korleis ting har vore sidan før oljefondet. For meg verkar det som om ungdomen skal vera dei vaksne sine fjes utad, dei som skal gjera "grasrot arbeidet", men aldri verta nemd. Det å vera ungdom og det å ha ansvar heng liksom ikkje heilt saman.

Når einskilde får for mykje makt og vil ha ting på si måte, då er gjerne det beste å teie ungdomen i heil. Ungdomen har jo som kjend så mykje meiningar om alt og ingenting, at er det nokon som faktisk tørr stå opp og seie mot om noko kan endrast på, så er det jo nettopp ungdomen. Dei som ser ting frå eitt nyare perspektiv, men har respekt for "dei gamle synspunkt". Det er ungdomen som kan koma med knakande gode idear, men er like gode på å følga dei ordrane dei får.

"Handling foran ord" syng Gabrielle i songa si, og den setninga er det mange som bør ta til seg og kjenne litt på. Det er på tide at ungdomen faktisk får sleppa til. Men for at det skal skje, må ungdomen stå samla. Ikkje tolerera at dei vaksne berre nikkar og smilar, men når det kjem til stykke, berre "skyv ungdomen sine meiningar under teppet". Det er på tide at ungdomen sjølv reisar seg og seier NEI til å verta overhøyrd, seier NEI til å verta bortgøymd og snakkar høgt om sine fantastiske og verdifulle synspunkt. Ungdomen sjølv må seie at nok er nok og ta sin plass i politikken og i organisasjonslivet elles.

Ungdom + politikk = sant - dette burde vore naturleg, det er det ikkje, men det må me få gjort noko med! Engasjer deg, ikkje lat deg sjølv verta tråkka på. Rett deg opp i ryggen og fortel dei vaksne at alle har ei stemme, den stemma har og ungdomen!

Den økonomiske situasjonen - umogleg å gjera noko med?

13.desember 2012 vart budsjettet for Askøy kommune vedteke. Eitt budsjett som ser dystert ut. Men hadde det trengt vera så dystert? Kva er det som gjere at det er så stort sprang mellom posisjonen (Høgre, FRP og KRF) og opposisjonen sine forslag? Og sist men ikkje minst, kvifor klarar nokon å finne pengar der dei andre ikkje gjer det, og omvend. 

Posisjonen seier i sitt budsjettforslag (som vart vedteke) at dei styrkar skulen med 3.700 000 kr (slik som i Rådmannens grunnlagsdokument). Men er det styrking? Det er det kuttet er mindre enn i fjor. Så i stadenfor for å sei at skulen skal kutta 8.738.000 kr seier dei at dei har styrka med 3,7 millionar i forhold til året før. Dette er då ikkje løgn, men å snu om på "settingen" til ein "positiv" ting. AP gir 5 000 000 kr i forhold til Rådmannens forslag, slik at kuttet vert på 3,738 millionar kronar i stadenfor. Sv gir att dei 8,7 millionane + at dei styker skulen med 5 000 000. Så for å oppsumera alle dei vanskelege tala

Høgre, Framstegspartiet og KRF - kutter skulen med 8,738 millionar
Arbeidarpartiet - kutter skulen med 3,738 millionar 
Sosialistisk Venstreparti - styrkar skulen med 5 millionar kronar

Investeringsbudsjettet byr på mange utfordringar. Det legges opp til ei auking frå 2012 (181,018 millionar) til 2013 (359,6 millionar kr) altså vil aukinga vera på nesten 179 millionar kronar. Kunne noko her vore kutta i? Slik som enkelte gjer i sitt budsjett, utsetjer ein betalinga av nokon av prosjekta til lengar ut i arbeidet. Altså prosjekter som ikkje er ferdigstilte i 2013. Er dette ein måte å gjera det på? 

Om ein flyttar pengar på den måten må ein ha ei løysing på kor ein skal henta dei inn att. Alle partia er samde om at Askøy kommune har dårleg råd. Kven som er skuld i det er av ulik oppfatning, posisjonen meinar det er regjeringa si feil (sånn som alt anna som er gale), medan opposisjonen meinar det er dårleg forvalting. Det viktigaste her er at alle er samde om at kommunen sårt treng all den støtte ein kan få. 

På Askøy, blant innbyggjarane har det vore opprør for betring av systemet vårt for psykisk helse, spesielt med førebyggjande arbeid. Det er i år kome ein ny helsesøsterstilling, Arbeidarpartiet gir 500 000kr til styrking av tenesta, posisjonen gir ingenting spesifikt og SV gir pengar til fem nye stillingar i 2013 (3,5 millionar). På ei øy, med ein stor andel ungdomar, som sårt treng all den hjelp dei kan få, der det einaste tilbodet til ungdom utanom idrett er Huset som arrangerer nattope ein gong i månaden, er det viktig at dei som kan sjå dei som slit, er ute i miljøet. Det er umogleg når ei helsesyster har dobbelt så mange ho skal følgja opp enn det som er anbefalt (henviser til rapport frå kommunehelsetenesta gjeve til Utval for oppvekst og leverkår 18.06.2012). 

SV krev legg og til rette i si økonomiplan for resten av perioden med ei auking på to stillingar kvart år. Dette er ikkje meint som ein propoganda for SV, men dei har sett på nokre gode løysingar. Ein av dei kanskje beste løysingane er eigedomsskatt på bedriftar. Eigedomsskatt, skatt, meir skatt. Det høyrast grusamt ut. Men kva gjer det, jo det gjer at ein kan styrka skular, bornehagar, Pleie og omsorg, kommunehelsetensta og satsa meir på ungdomstilbod. Mange vil nok seie at det berre er tull og at næringslivet vil rømme frå øya. Kvifor det? Om ein i eitt vedtak om innføring av eigedomsskatt øremerkar desse midlane til tenestene referert over, tek med i tankane at eigedomsskatt går uavkutta til kommunen og i tillegg ser det på den måten at om me tek inn "ekstra skattar" frå bedriftane syner me at me ønskjer å ha dei her, for me er avhengige av dei, gir dei på mange måter ei forutsigbarheit om at me ønskjer dei velkomen til øya vår. Kva er då så gale med det? Det er mangen bedriftar som ønskjer å bidra til lokalsamfunnet sitt, der dei ser at dei bidrar. Alt handlar om perspektivet du set det i og måten du omtalar det på. 

Når ein er samde om at ein har for knapt med pengar, kvifor kan ein då ikkje sjå på moglegheitane som ligg framfor oss. Eitt forslag som gir oss meir pengar. Pengar me kan gi att til lokalsamfunnet, eitt tiltak som gjer at fylkesmannen gir oss meir pengar fordi me utnyttar inntektspotensialet vårt. For meg er dette eitt reelt tiltak som gir meg tryggleik om at me kan driva ei berekraftig forvalting av lokalsamfunnet me er så glade i. Som gir oss moglegheitar til å sikra eitt best mogleg arbeidsmiljø og utgongspunkt for elevane, ungdomen - vår framtid. Og samstundes gi næringslivet moglegheiten til å bidra, men og at ein syner at dei er ønskja her. Då må me gripa moglegheiten. Askøy kommune er ein av dei få kommunane i Hordaland som ikkje har eigedomsskatt, men kanskje det er på tide å endra det?

Dette er berre tankar frå hovudet mitt, men eg synast ikkje det er så galne tankar? 

Takk for at du las

John-Helge!

Verdsdagen for sjølvmordsførebyggjande arbeid - På staden kvil eller framover?

I dag er verdsdagen for sjøvmordsførebyggjing. I dag er dagen for å setja fokus på dei tabuar som må brytas ned, på dei stillingane i kommunen som manglar og dei ungdomane og vaksne som møter morgonen med ei ekstra påkjenning. I dag er dagen for å setja fokus på det arbeidet som dei mange flotte menneskja kring oss gjer. Dei som sender eitt ekstra smil til alle dei som treng det, dei som gjer ein klem til ein som treng varme og til alle dei som berre må trø til å gje lattar, der det er tårer! 

I dag er dagen for å snakka ope kring psykisk helse. Båe det som handlar om ei god psykisk helse, men og spesielt om det som handlar om ei dårleg. I dag skal me sende eitt smil til alle dei menneskja der ute som slit med kvardagen. Om det handlar om ein depresjon som følger med seg sjølvskading, a-sosiale haldningar eller minska livskvalitet. Me må setja ord for og eitt øyra til alle dei som slit med eteforstyrringar. Me må diskutera korleis ein som medmenneskje og som kommune/region/stat kan hjelpa dei som slit. Korleis kan me betra systemet? Korleis kan me endra haldningane til einskild menneskje og til oss som samfunn. Kven må gå framfor. 

Den siste tida er det satt stort fokus på dette med sjølvmord og sjølvmordsførebyggjing. Spesielt her i lokalsamfunnet på Askøy. Me har stått saman for å få høgare rekkverk på brua vår. Eg synast og det er på tide at me står saman for å få betra vårt helsesystem her på Askøy. Me må betra ungdomshelsetenesta! Kva er det me må gjera? Eg meinar at det er me må gjera for å verkeleg leggja grunnsteinen for sikra askøybrua og andre bruer mot sjølvmord er å betra systemet vårt. Me må betra samordninga mellom dei forskjellige instansane, for det nytter ikkje at alle veit litt og ingen kjenner til heilheita. 

Eg meinar og at me må fremja forslag som er bevist positive for ein god psykisk helse. Tiltak tak som er førebyggjande. Som til dømes fysisk aktivitet (båe idrett, men og noko så enkelt som berre ein tur i skog og mark). Me må stå samla for å hjelpa i stadenfor å "straffa" dei som har ei ekstra utfordring i kvardagen. For i dag har me ein haldning at det vert sett ned på dei som har det hardt og syner (her til dømes med sjølvskading, "gothisk-stil" og andre utrykk som kan syne dårleg psykisk helse). Me må stå saman for dei som slit. Me må ta dei inn i eitt fellesskap som kan få dei til å kjenne seg som ein del av oss alle. 

Til slutt vil eg snakka om korleis ein kan førebyggja ved undervisning. Eg har ein visjon om at kunnskåp fører til tryggleik. Noko eg tenkjar mange deler med meg. Me må ha meir undervisning inn i skulen. Allereie i grunnskulen, kanskje til og med heilt ned i borneskulenivå. Eg meinar at born og unge ikkje skal læra om psykisk helse og sjølvmord ved at dei er vitne til sjølvmord eller menneskje som har det vondt. Dei bør verta kjend med dette i trygge omgivingar som fører til ein god helse i stadenfor. Me må få meir undervisning inn på til dømes lærarhøgskulen om psykisk hele og førebyggjande arbeid. Slik at lærarane kan tidlegare fange opp born som slit og difor har nedsett livsglede og kvalitet, før det utviklar seg så langt at dei ikkje ønskjer å leva eller at det går utover funkskjonene i kvardagane. Me må syna at folk med psykisk lidingar kan klara seg heilt fint. Sjølv klarar eg meg okei på skulen, i politikken og kvardagen generelt med diagnosen ADHD, som er ein av dei mest stigmatiserte diagnosene. Det er forventa at ein ikkje skal klara nokon ting, ein skal vera utagerande (kaste stolar kring i klasserommet til dømes). Men som det står på nettsidene om ADHD, har du møtt ein person med adhd, har du møtt ein person med adhd.

Takk for at du gadd å lesa deg gjennom dette innlegget og difor kan vera med å gjera ein forskjell fordi du mest sannsynleg er open for det! 

Helsing veldig engasjert ungdom som er lei av tabuar og fordomar kring psykisk helse!

Sikre brua no - Nok er nok!

Appellen eg halde på Askøy, "aksjon for sikring av askøybrua" torsdag, 30.08.12

For meg er det viktig som medmenneskje å støtta ei sak som denne. NOK ER NOK, det er noko alle som er her er semde om. Det at me som innbyggjarar står samla, under ei sak som denne, sender eitt signal til politikarane. Eitt signal dei nesten er nødd til å ta til følge! No er det lova tiltak for sikring av brua, av fylkesordføraren, noko eg synest er positivt! No ligg resten å kviler på fylkespolitikarane og Statens Vegvesen. Det som for meg vert viktig framover er det førebyggjande arbeidet innanfor psykisk helse. Der ligg me grunnsteinen for den verkelege sikringa. 

Me må snakka meir ope kring psykisk helse, me må bryta tabuar og fremje gode tiltak som er besvist positive for ei god psykisk helse. Det må meir undervisning inn allereie i grunnskulen, ja kanskje allereie på borneskulen. Me må styrka ungdomshelsetensta, spesielt med tanke på helsesøstere, miljøterapeuter og ungdomskontaktar. Det er tross alt desse som er i miljøa der ungdomar er, spesielt med tanke på skulen. 

I tillegg meinar eg at me må ha meir opplæring av lærarar og assistentar, slik at dei tidlegare kan sjå og hjelpa dei borna som har ei ekstra utfordring i kvardag, før det går så langt at dei miste livsgleda og livslysten. Dessutan meinar eg at koordinasjonen mellom dei ulike etatane og instansen burde verta betre, med tanke på til dømes, foreldre-skule-psykolog-fastlege-helsesøster. 

Til slutt vil eg sei at me må reklamere meir for dei tenestene som er. Som til dømes helsestasjonen for ungdom. Og på Askøy har me eitt fantastisk lågterskel psykologtilbod, der ein ikkje treng nokon form for hensyning, men berre kan møta opp og sei at eg treng hjelp. Med meir reklamering og fokus på dette kan me hjelpe unge menneskje å ta kontakt med fagpersonar tidlegare. 

Eitt hopp = eitt hopp for mykje! 

Ungdom i den videregående skole – skolelei eller demotivert av feilvalg og teori?

I dag, i 2012 er statistikken over hvor mange som detter ut av den videregående skole alt for høy, men hva er det som gjør dette? I følge en undersøkelse gjort av FAFO for regjeringa vises det til at så mye som 1 av 3 ikke fullfører videregående opplæring. Det som er veldig vanskelig er at det kan være så mange grunner til det. Det kan være demotivasjon fra ungdomsskolen, det kan være feilvalg av linje, dårlig kommunikasjon med lærerne og ikke god nok tilrettelegging fra skolen sin side.

Når 1 av 3, ikke fullfører utdanningen sin har dette konsekvenser for arbeidsløsheten i Norge om 20 år. Fordi når folk ikke har utdanning og derfor ikke fagbrev eller studiekompetanse, vil og mennesker som kan få en «skikkelig» jobb falle voldsomt. Dette vil igjen føre til at skatteinntektene i Norge synker og velferdsgodene forsvinner, dette fører til at de som ikke har en utdanning og ikke jobber, heller ikke vil få stønad fra den norske stat til å klare seg. Ungdommer i Norge som har gått ti år på skole er som regel veldig lei. Det er ikke mange i tiende klasse for eksempel som jubler høyt for å gå på skole. Dette ender veldig ofte opp med at noen tar seg ett friår og gjerne ett til. Fordi når de ser at de «klarer» seg uten å gå på skole, blir dem enda mer demotiverte enn de allerede var etter ungdomsskolen. Kanskje det burde være obligatorisk å gå rett fra ungdomsskolen til videregående (med visse unntak da selvsagt)? Det er nok mange som hadde klart seg helt fint med ett friår fra skole, men de som ikke klarer det får det så store konsekvenser for.

Det norske skolesystemet er bygd opp på en god måte. Der en har 10 med obligatorisk «samundervisning», etterfulgt av der en selv velger. Men det legger et utrolig ansvar på den enkelte ungdom når de tar sitt valg. Alle skoler har, eller skal i allefall ha en rådgiver, men hvor mye hjelper egentlig disse? Når vi hører om ungdommer som i løpet av ett skoleår på vgs, har prøvd 7 forskjellige linjer og om andre som dropper ut på grunn av feilvalg. Rådgiver tjenesten burde vært mer styrket i ungdomsskolene og mer brukt. Bedre rådgivere gir bedre ungdommer i videregående. Også lærerne til elevene har mye å si. Viss du får en lærer som du får god kommunikasjon med læreren får du ofte en mye start på videregående.

Men ofte er det nok ungdommene selv som må ta det på sine kappe, kanskje 15-16 åringer rett og slett ikke er modne nok? 

En styrket rådgiver tjeneste og bedre lærere, sammen med endring av holdningene til ungdommene er nok det som må til for at flere skal fullføre videregående opplæring. 

Med vennlig hilsen ett stykk lei skoleungdom

Selvmordssikring av Askøybrua - menneskelivets verdi

Nå er det nok! Nå er det gått for langt. De siste årene har jeg merket noe, noe utrolig kjipt noe. Brua som går mellom fastlandet og øya jeg bor på, blir brukt til noe helt annet enn hva den var planlagt til. Mange (unge) bruker brua til å prøve å ta sitt eget liv. Noen greier det, noen blir stoppet i tide, mens for mange er det egentlig ett skrik om hjelp. Askøy kommune har vedtatt at de vil utrede nærmere kameraovervåking av brua. Kameraene vil fungere på den måten at det går en infrarød stråle fra kameraene som er plassert på utsiden av rekkverket. Strålene vil reagere når noe/noen står på utsiden av broen (klar til å hoppe). Kommunen er så stolt og flinke for de har funnet den perfekte løsning, men er det, det? 

Fordi i min oppfattelse og erfaring med mennesker som velger å ville ende sitt liv med å hoppe fra ei bro, handler det ofte om impulsive tanker om å ikke ville leve mer. Det er ikke noe som er planlagt over lang tid, om du planlegger selvmord er det som regel med alkohol-piller, henging eller kutting. Derfor tenker jeg at å bygge ett høyere rekkverk er eneste løsningen på problemet. Kameraene vil bare ha den effekten av om noen velger å hoppe, vil politiet kunne finne dem igjen, fordi de vet nøyaktig hvor de har hoppet fra. Men det vil ikke ha noen direkte preventiv effekt. Jeg tenker at om disse menneskene, som har det så vondt, virkelig på ta ett valg. Hvis de blir møtt med et gjerde som er to-to og en halv meter høyt, må de igjen ta et valg. Et reelt valg. Skal jeg leve eller død? 

I to år nå, har jeg sammen med Askøy AUF sett etter løsninger og jobbet for det. Vi hadde ett samarbeid med tidligere ordfører i Askøy kommune, Knut Hanselmann. Sammen skulle vi bygge opp rekkverket, som i dag er så lavt at du nesten blåser over det. Men etter at det var kommunevalg har samarbeidet nå gått litt bort. Sammen med Askøy SU skal vi ha en underskriftsaksjon. 

Må til slutt si at det er veldig bra at Venstre også nå ser problematikken med dette og har tatt det opp i kommunestyret. Håper at dette er noe vi kan ha bred enighet om i politikken og samarbeide om! 

Med vennlig hilsen

John Helge Myntevik, Leder Askøy AUF